I fare for å virke helt på jordet, tenkte jeg å utrykke noen tanker. Vær vennelig å ikke send menn i hvite uniformer etter meg 
Noen ganger føles det som universet prøver å fortelle meg et par ting, eller at det tar affære selv. At ting kommer på riktig tidspunkt tar vi vanligvis som en tilfeldighet. Men er det virkelig det?
Jeg har opplevd en del ting som tyder på noe helt annet enn at verden består av tilfeldigheter og nødvendigheter. Sikker kan man jo aldri være, men hvis man tenker litt over disse tingene som hender, så er det merkelig hvordan de kommer og at de kommer i riktig rekkefølge.
Selvfølgelig skjer det mye som virker totalt meningsløst! Som når man mister noen man er glad i eller havner i ulykker osv. Men ser vi hele perspektivet, tenker jeg da?
Jeg tror vi alle har roller i denne verden, hvem vi møter og hvor vi havner. Kanskje du av og til har fått følelsen av å kjenne et menneske som du nettopp har møtt. Eller møter en person som du “connecter” med på et annet plan enn andre?
Jeg har gått alt for lenge rundt i denne verden å trodd at alt er tilfeldig. Men hva vet vi om hva vi betyr for andre, eller vet andre hva de betyr for deg?
En liten historie fra min ungdomstid da jeg jobbet på en kafè på et kjøpesenter i nærheten. Jeg var ordentlig lei meg, det føltes som hele verden skulle rase sammen. Jeg måtte ta en vanskelig avgjørelse og hadde ingen idè om hva jeg skulle gjøre. Jeg sto i kassa den dagen, og tårene lå i øyekanten hele dagen. Måtte svelge tungt og blunke flere ganger for å ikke begynne å gråte der jeg sto. Jeg kikket utover kafeèn som var ganske så overfylt. Mitt i folkemengden møtte jeg et blikk som var fylt av varme. Og jeg kjente at jeg ble fylt av en ro om at dette kom til å ordne seg. Jeg ville ta et riktig valg. Bare et lite øyeblikk kikket jeg inn i disse øynene før jeg kikket ned. Når jeg så opp igjen, kunne jeg ikke finne disse øynene. Det er nå omtrent 15 år siden men jeg kan enda huske det som om det var i går. Så det må vel bety noe?
Det er disse øyeblikkene jeg tenker på. De man på ingen måte kan forstå, men som betyr noe.
Har du noen slike opplevelser, så blir jeg glad for å høre! Godt å høre at man ikke er alene om galskapen
I flere uker nå har planen vært å ta en kaffe sammen med en mann jeg liker litt mere enn andre menn. Men hver eneste gang er det kommet noe i veien. Enten for meg eller han? I går, etter en rekke avlyste avtaler, ringer han og lurer på å ta seg en tur ut for å ta denne koppen med kaffe. Det hadde lissom ligget litt i kortene at det skulle kunne skje denne dagen. Men på formiddagen ble det plutselig bestemt at jeg skulle på kurs med jobben. Med en dårlig smak i munnen måtte jeg meddele at denne dagen som alle de andre dagene passet det dårlig. Jeg gikk inn på badet for å ordne meg før kurset, da jeg bestemte meg for å sende en melding til han. For å forklare at det var ikke det at jeg ikke ville møte han, for det vil jeg. Men at det føltes litt sånn som at det aldri passet. Jeg fikk en melding tilbake om at han ikke trodde at jeg unngikk han og han også forsto at vi begge var travle mennesker.
