Har vi en forståelse av fenomenet?

Natt igjen! Ja her sitter jeg da. I natt som natten før der igjen. Misforstå meg rett, jeg elsker natten. Det er mørkt, stille og jeg får ro til å tenke gjennom dagen. Akkurat nå kom jeg fram til at jeg er i grunn i en positiv bane om dagen. Jeg nyter de små gledene. Det er godt å være Kate! Flere ganger hører jeg meg selv si :” Er det ikke herlig dere? Har vi det ikke godt nå? ” Og jeg får smil tilbake. Gode smil! For hvis man kjenner etter finnes det mye glede i å sette seg ned med 3D briller, cola, en pose med M og se Istid 3 på kino. Jeg ler høyt over filmen, gir blaffen i om det er feil tidspunkt og at  ingen andre gjør det. Av og til tenker jeg at de ler nok litt av meg også, når humringen kommer etter en av mine latterutbrudd. Lykkelig over at lille Fersken ankommer verden og Buck finner sin vei i livet.

Det sies at man er sin egen lykkes smed, så det er ingen vits i å sitte på gjerdet. Man må nesten gå ut å lete etter lykken! Den banker ikke på døren, hverken den eller kjærligheten.

Vi hadde en aldri så liten jentefest her på lørdag. Vi bor i nærheten av hverandre alle sammen og har mer eller mindre daglig kontakt. Jeg bare elsker denne jentegjengen! De er alle flotte jenter med gode egenskaper hver enkelt en av dem. Jeg har ikke hatt sånne venninner i voksen alder, egentlig aldri når jeg tenker meg om. Jeg kan være 100 % meg selv og de synes jeg er ganske grei for det Tror jeg da

Moro hadde vi det da, uskyldig moro! Vi sang, tulla og lo hele kvelden. Det kjentes i mage musklaturen på søndag for å si det sånn. De er venner som gjør livet lettere å leve! At man kan prate om ting man ikke forteller alle, og de hverken ler av det jeg sier eller forteller det videre.

Som tidligere nevnt i flere blogger har jeg ikke hatt lett for å stole på eller prate om meg selv. En racer på å støtte og hjelpe andre, og det kan sikkert ha føltes ensporet for andre. Å få venner betyr at man må by på seg selv, vise hvem man er i tilegg til å akseptere og respektere andre. Men jeg hadde aldri tillit til å betro noe til noen, noe som endte opp med mange bekjente og ingen gode venner.

Det resulterer jo til at man blir noe sosial amputert, om man kan si det slik. Som ett eksempel på min amputasjon forteller jeg deg dette:

I 2002 søkte jeg på jobb ved et psykiatrisk sykehus og fikk jobben tvert. Jeg har aldri hatt noe problem med å prate for meg og blir sett på som temmelig oppegående vil jeg tro. Etter å ha jobbet med en ung jente en lengre periode spurte hun meg: ” Er det vanlig å barbere lårene? ” Spørsmålet hennes var vel kanskje ikke så vanskelig, men jeg kunne ikke svare med sikkerhet. Jeg viste at jeg hadde aldri gjort det, men om det var vanlig? Jenter som nærmer seg 30 vet disse tingene, vanligvis… Det som slo meg var jo at hun hadde funnet en tillit i meg. Jeg så meg selv i henne akkurat da. Og jeg var glad hun hadde turt å spørre. Selv om jeg ikke kunne gi henne svaret, så svarte jeg med sikkerhet : ” Hvis man har mye hår så!”

I dag spør jeg venninnene mine om det meste. jeg tør å være meg selv med de feil og mangler jeg har. Jeg kan til og med le av de!

Jeg er et lykkelig menneske! Akkurat nå!

Mitt råd er å gå ut å let etter lykken! Glem begrensningene og gjennoppdag livet!

Bildet er hentet fra www.vol.no

Fy, så godt!

 

I dag har jeg virkelig fått blåst ut av meg mye dritt om en jeg ikke liker spesielt godt! Jeg viste ikke engang at det var mulig å ha så mye å si om noen. Jeg har nok aldri hatt nok tillit til folk at jeg kan legge ut om hva som plager meg, men etter å ha funnet ut at man faktisk må ta noen sjanser og gi litt av seg selv, har jeg funnet en venn  jeg kan si det meste til. Og ja, hun fikk det i dag for å si det sånn. Stakkar, jeg har dårlig samvittighet for å ha plaget henne med alle de negative tankene jeg hadde i dag. Men må si at det føles rimelig godt å ha noen å prate med om det som måtte ligge på hjertet og i sinnet. Etter å ha luftet tankene, stilte hun meg spørsmål i all enkelhet. Men likevel, så måtte jeg tenke. Gå i meg selv, se om jeg kan gjøre noe anderledes og eventuelt hva jeg kan gjøre?

Det er ikke noe rart at ting ikke har vært så lett, jeg har jo ikke luftet ting som skjer meg med noen, da får jeg jo bare mitt syn på saken. Virkelig godt å få inn noen konstruktive meninger og innspill!

Takk kjære venninne, jeg setter uendelig stor pris på deg!

Bare noen tanker skrevet ned i en tenkende stund..

Jeg hørte en gang noen som sa at det finnes flere typer familier. Det er de man blir født inn i, altså blodsbånd. Så har man den type familie man velger. Ikke nødvendigvis en svigerfamilie, men de man ønsker å ha i sitt liv. Og selvfølgelig den man skaper seg selv som voksen. Man hevder også at blod er tykkere enn vann.

Vel, akkurat det er jeg kanskje ikke så sikker på…

Jeg elsker familien min, misforstå meg rett. Men de vennene jeg har som jeg virkelig er nære, de føler jeg at jeg kan stole på. Og jeg ville aldri sviktet dem. De er også min familie. Til tross for at det ikke er blodsbåndene ikke binder oss sammen, men våre likheter eller forskjeller, vår identitet eller vårt vennskap, våre erfaringer eller felles mål.

Jeg er iallefall heldig, uansett hva som er det “satte” relasjonene. Jeg er glad i hver enkelt av dem for den de er. Og for meg handler det om å se de menneskelige kvalitetene, hvem de er, hva de gjør og hva de står for. Jeg ønsker å møte ett hvert menneske med åpent sinn, om jeg greier det bestandig er vel å lyve litt både for meg selv og dere.

Men å greie å møte ett menneske med åpenhet, respekt og med godhet i tankene, da tror jeg man kan nå langt.

Venner i nød, venner i død

Jeg sitter her hjemme i stua mi, i lyset fra stearinlys og lytter til musikk. Tankene bare flyter og følelsen jeg har i magen er at jeg er lykkelig!

I dag har jeg vært hatt besøk av en barndomsvenninne. Vi har kjent hverandre siden før vi kunne gå og prate. Våre foreldre var/er omgangsvenner og det ser ut som vi fører tradisjonen videre. Historien vår har en noen fellesnevnere, men er to vidt forskjellige mennesker.

Vi lærte de grunnleggende tingene sammen, i ungdomstiden hadde vi noen turer til Rødberg hos besteforelderene mine. Det var en periode vi var der nesten hver helg. Tok toget opp, dro på lokale i Uvdal, drakk, danset etter Trond Granlund og fresa rundt på moped sammen med de kule gutta fra bygda Ler når jeg tenker tilbake! Siden mistet vi litt kontakten, men fant tilbake til hverandre når vi fikk barn igjen. Vi var til og med naboer noen år og jobbet på samme sykehjem. Da jeg ble skilt og flyttet, ble kontakten nok en gang borte og det skulle gå 5 år før vi traff hverandre igjen. Men når vi satt oss ned å pratet over en kopp kaffe, var det som alltid før! I dag har vi enda flere erfaringer å dele med hverandre.

Jeg har mange bekjente. Mange jeg kan slå av en prat med, ta en fest eller en tur, men bare en håndfull gode venner. Jeg trenger ikke flere heller. Vennskap for meg betyr respekt, lojalitet, ærlighet, fortrolighet, tillit og kjærlighet. Og det er vanskelig å ha det sånn med alle eller mange. Men når man først har ett sånn vennskap, så er sjansen stor for at det varer livet ut.

Så jeg er heldig! Jeg har tre gode venninner, som jeg kan prate med om absolutt alt! Når jeg var yngre hadde jeg flest guttevenner. Grunnen til det er vel at jeg har vært ei sånn gutte-jente. Jeg var lissom aldri intressert i dukker og lekestuer. For meg gjaldt fotball, klatre i trærne, bygge hytter osv. Derfor har jeg kanskje ikke alltid glidd helt inn og i mange tilfeller synes jeg det har vært lettere å forholde meg til gutter. Men man kommer i en alder hvor det er ganske unaturlig å ha flere guttevenner enn jentevenner. Det blir lissom ikke helt akseptert at man “henger med gutta” når man får seg kjæreste Men har fortsatt noen venner av motsatt kjønn!

For meg har det blitt utrolig viktig å ta vare på vennene mine. Jeg vil være en slik venn som jeg ønsker at vennene mine er(som nevnt over her). Man har kanskje lett for å sette vennskap litt på vent når man får seg kjæreste fks. At man går så mye opp i forelskelsen. Skal aldri, si aldri, men jeg håper at jeg greier å finne balansen i det hvis jeg skulle få meg en mann

“Da vi var unge, så vi på venner som noe selvsagt. Da vi ble eldre, vet vi hva det betyr å ha dem.” Edvard Grieg