My name is ____

“Livet er fult av tilfeldigheter og nødvendigheter”, sa en gang en klok mann til meg. Det er omtrent 20 år siden. Slik har jeg også tenkt på livet. Etter hvert som jeg har erfart livet selv, har jeg funnet ut at det er langt mere enn det!

For dere som har fulgt meg her på bloggen og har lest Kjærlighet ved første blikk og En merkelig opplevelse, så vet dere at jeg står midt i en prosess. Jeg har ikke helt skjønt hvorfor tankene på dette har begynt å dukke opp igjen. Det er jo 15 år siden alt dette hendte. Når jeg var til denne healingtimen trodde jeg kanskje det var noe i sorgprosessen jeg ikke hadde tatt tak i, noe som jeg burde ha kjent på før jeg starter på disse kursene jeg skal begynne med.

I dag, en helt vanlig søndag. Står opp, spiser frokost og reiser på håndballkamp med den mellomste datteren min. Da jeg kommer opp på tribunen og skal betale for inngangen ble jeg stående å kikke på bilettselgeren. Der satt søsteren hans. En situasjon jeg ikke helt hadde sett for meg, ingen forvarsel på dette gitt! Trodde jeg… Om hun ikke kjente meg igjen øyeblikkelig, kunne jeg se at hun kom til å huske meg. Men ansiktet hennes røpet at hun langt fra var klar for å takle situasjonen. Jeg satt på tribunen og tittet ned på henne innimellom. Og jeg fikk virkelig vondt av henne. For henne var det nok også en helt vanlig søndag, inntil jeg dukket opp. Smerte sto skrevet i ansiktet hennes og hun så med ett så sliten ut. Var det sorgen over broren som blusset opp? Jeg lot blikket gli over ungene som sto rundt henne og midt i flokken ser jeg en aldeles nydelig frøken, hennes lille frøken. En jente jeg kanskje kunne vært tante for, om ting hadde utartet seg anderledes for 15 år siden.

Jeg kjente at jeg trengte å være litt alene og samle tankene, så jeg gikk utenfor. Febrilsk lette gjennom den store vesken etter røykpakken og lighter. Satte røyken i munnen, tente på og tok et dypt drag. Pustet ut og tok opp telefonen. Kusina svarte i andre enden.Hun virket ikke overrasket engang og mente bare at dette burde jeg ta tak i. Jeg burde opprette en kontakt. Det var vel dette jeg ikke ville høre, men skjønte innerst inne at jeg burde. Jeg hadde fått vite i løpet av healingen at familien hans mente at det var min skyld at han var død. Så nå var det vist tid til å få ordnet opp.

Jeg greide det ikke. Flere ganger var jeg på vei bort, men motet sviktet hver gang. Jeg trøster meg med at det ikke var riktig tid akkurat nå. Og at jeg vil få sjansen flere ganger.

Prosessen blir ikke borte, det tar den tiden det tar. Gjennom må jeg. Feigheten lenge leve!

Men jeg var ikke klar, hun var ikke klar. Nå vil prosessen gå videre, og hun er også i den.

Jeg burde skjønt det. Det er mye man skal ordne opp i gjennom årenes løp. Kanskje jeg skulle lage meg en liste. En ” My name is Earl”-liste…

Tror nok ikke det var en tilfeldighet at jeg skulle møte henne nå…

En merkelig opplevelse

I går fikk jeg healing for første gang! Jeg må si at jeg er meget imponert! Jeg har sett disse annonsene i aviser eller på oppslagsvegger rundt omkring, men har i grunn tenkt at dette er noe skikkelig humbug. Vel, nok en gang er jeg nødt til å innrømme at jeg tok feil. Riktig nok er jeg temmelig ødelagt i kroppen i dag og skjønner at jeg kommer til å måtte bruke noen timer til for å løse opp i alt som har satt seg i kroppen min gjennom årenes løp. Healeren jeg var hos fant muskelknuter langt ned i anklene. Mens hun holdt på gjorde det ganske vondt, men etterpå var det faktisk ganske deilig. Jeg ble slapp i hele kroppen og hadde nok med å holde glasset med vann jeg fikk etter behandlingen. At noe hadde skjedd med kroppen min var det ingen tvil om. Jeg var helt utmattet resten av kvelden. Et ørlite ubehag fulgte med, men det var over når jeg våknet i dag. Og for første gang på mange år tok jeg meg i å strekke meg.

Jeg har ofte våknet om morgenen og kjent at jeg må strekke på alle lemmer i kroppen, men ikke greid det. Det har rett og slett bare ikke gått. I dag sto jeg opp, lagde en kopp kaffe og strakk hele kroppen! For en følelse! Først bare en deilig følelse før jeg tok meg i det og tenkte: Strekker jeg virkelig på meg?

Hun fortalte meg også om kjæresten min som døde for 15 år siden. Hvem han var og familien hans. Alle tankene som ble gjort rundt hans død og at skylden for det hadde blitt lagt på meg. Jeg har aldri fått det bekreftet at det er slik de følte det. Men likevel kom det ikke som en overraskelse. Man skulle tro at det fikk meg til å føle meg dårlig og gi meg enda mere skyldfølelse enn jeg allerede hadde. Men det gjorde ikke vondt. Jeg har vist arbeidet mye med det som skjedde uten at jeg har vist det. For den eneste følelsen jeg fikk var at det var synd på familien hans. De trenger en syndebukk og det måtte bli meg. Men det er greit. Jeg håper bare at de en dag kommer til å greie å ta det som skjedde innover seg og se at det er ingen sin skyld. Vi er jo alle ansvarlig for vårt liv. Vi er også ansvarlig når vi velger å ta det.

Men jeg har også fått vite at jeg har utrolig sterke hjelpere. Også èn som skal følge meg fremover i prossessen jeg skal gjennom nå. I desember begynner jeg på kurs. Et reiki kurs. Så den ene hjelperen skal vist følge meg der. En slags læremester.

Mamma`n min døde i en bilulykke i 1988. Så det har vært et savn i alle år, selv om jeg ikke har turt å kjenne på alle de følelsene. Det er èn av de tingene jeg har holdt for meg selv og som også har satt seg i kroppen. Men jeg fikk vite at hun var rundt meg og hele familien min. Og jeg vet! For da healeren kunne beskrive en bestemt situasjon jeg var oppi for noen år siden, hvor jeg egentlig skulle vært død men ikke kunne skjønne hvordan jeg overlevde, det var da jeg virkelig skjønte at dette ikke var noe spøk.Det var mamma som hjalp meg den gangen.

Jeg ble spådd da jeg var 12 at jeg skulle bli en troende kvinne. Og jeg tok ikke den spådommen for god fisk iallefall. Jeg trodde det var snakk om religion. I dag tror jeg som bare det. Men jeg tror på livet, på døden og på disse tingene vi ikke kan forklare. Så troende? JA

Kan man følge intuisjonen sin?

Det er noen dager siden det fantastiske kusinetreffet. Et opplyst møte mellom oss jentene fra Stensen familien. Ingen av oss heter det men det er der vi alle stammer fra. Jeg greier ikke helt å slippe tanken på at dette var begynnelsen ved en ny korsvei. Vi har så og si vokst opp sammen, men med årene har vi flydd våre egne veier. Som er helt naturlig. Og det er jo slik det er og sikkert slik det burde eller skulle være. Men sjansen for oss å ta opp igjen kontakten har kommet. Og det er jeg sannelig glad for. Jeg sitter som sagt her med mange tanker om hva som kommer til å skje i fremtiden. Kanskje jeg er helt på jordet? Ja, hva vet jeg? Men jeg tror vi alle har vår indre stemme som forteller oss forskjell på rett og galt, og hvis vi kjenner grundig etter vet vi av og til om noe kommer til å skje. Magefølelsen.

I dag har ikke magefølelsen min vært noe god! Jeg vet ikke hvorfor, det er bare akkurat som ting ikke er helt hva som er ønsket eller forventet. Jeg har kanskje en idè om hva det handler om, men likevel kjenner jeg at jeg stiller meg litt kritisk til den. Er det fordi jeg ikke ønsker å føle på den? At jeg vet at det er noe jeg ikke vil at skal være som det faktisk er? Ja, er nok redd for det. Mest fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal gripe tak i problemet. Fordi jeg trenger flere svar.

Tanken på å ringe Kusine Anita er ganske nær akkurat nå, kan man si… Men er det juks? Det føles litt sånn.

Vel, tilbake til korsveien. Jeg har i alle mine barneår og ungdomsår følt meg litt lost, anderledes og stadig på søken. Søstra mi, Trine, synes jeg er litt rar og at jeg tenker så mye rare tanker. Og det er nok sant! (hysj, ikke si at jeg har sagt hun har rett) Jeg søker noe større, noe jeg ikke vet hva jeg er. La meg si det sånn, jeg er en magnet for alle predikanter! Eks mannen min var helt oppgitt over alle besøk han fikk av Jehovas vitne etc etter jeg flyttet. He he

Men nå har jeg iallefall funnet ut at det jeg leter etter ligger ikke i religion osv. Jeg skjønte etter kusine treffet at jeg må lete i meg! At jeg ikke har stolt på disse menighetene og at de kan fortelle meg hva hemmeligheten bak livet er, er slett ikke rart! Jeg har jo hele livet vært nødt til å lære av mine egne feil, erfaringer andre har gjort seg har ikke hjulpet meg. Og det er vel sånn jeg er da. Jeg er nødt til å vite, det holder ikke med tro! Jeg husker et møte jeg var på i en evangelistisk menighet hvor de startet med å tale i tunger. Jeg spurte de jeg var med om hva han sa. Det kunne mannen ved siden av fortelle oss, fikk jeg til svar. Han skulle oversette. Jeg tenkte litt over dette og spurte igjen : Hvordan vet vi at han vet hva som blir sagt? Fordi han kan tyde det, var svaret. Jeg spurte ikke mere, men viste at jeg også kunne stått å oversatt noen bablende ord som ingen andre kunne skjønne noe av. Det er jo lett! Kunne jo vært hva som helst!

Så jeg har bestemt meg for å ta et Reiki kurs. I håp om at jeg finner svaret der. Kanskje? Kanskje ikke? Men dere skal få vite når jeg har funnet svaret! Men er dere som meg, tror dere det ikke før dere har opplevd det selv

Jeg, søkeren og min tvillingsjel

I går hadde jeg besøk av min kjære kusine, Anita! Vi har ikke funnet tid til besøk på mange år, så kvelden ble sen. Men så hyggelig og så opplysende. Jeg fikk plutselig svar på mange av tankene jeg har hatt gjennom livet. På slutten av kvelden satt jeg med haka i fanget og bare viste at hun viste.

Jeg har hatt en viss samlemani etter at jeg ble voksen. Til søster`n store irritasjon. Hun går til stadighet rundt å forteller meg hva jeg kan kaste og ikke. Mens jeg tviholder på tingene mine, vel vitende om at hvis jeg kaster kommer jeg til å savne det.

Søster`n hiver alt. Hun er ekstrem andre veien.

I går fikk jeg svaret. Jeg er en søker! Og det stemmer jo så godt!

Jeg søker i gamle minner, min måte å huske på. Min måte å forholde meg til fortiden og minner som er glemt.

Jeg har hatt veldig mye tanker i det siste om hvem jeg virkelig er, altså min identitet. En beskrivelse av meg selv som jeg har kommet fram til er : Jeg er ikke et følelse menneske, jeg er  løsningsorrientert!

Vel, jeg er ikke det. Istedet for å føle opererer jeg med handlinger. Har noen problemer har jeg vanskelig for å sette meg ned å føle på hva de føler. Ikke at jeg ikke har empati, men om jeg gjør det så må jeg faktisk føle på en del av mine egne vonde følelser. Og det er ikke aktuelt. Derfor prøver jeg heller praktiske løsninger og råd.

Men du vet, følelser kan legges lokk på en lang stund. Av erfaring, flere tiår. Men det vil til slutt slå sprekker. Jeg har i alle år, kastet alle følelsene mine ned i en svær, svart søppelsekk og der har de fått lov å ligge. Trygt oppbevart! Tydeligvis begynner sekken å bli full, for litt av hvert kommer ut. Sakte, men sikkert. Man kan kanskje unnskylde det med at man blir litt bløtere og rundere i kantene med årene. Jeg tror bare at det er fult! Og er livredd for å få alt kastet i ansiktet med èn gang.

Svaret på dette med tvillingsjel eller soulmate har jeg også funnet svaret. Og når navnet på dette menneske kom fram i samtalen, kjente jeg at jeg ble litt blek, litt opprømt og ikke minst fikk jeg bekreftet hva jeg har følt. Og hvor rart er ikke det at det er et menneske jeg har elsket så høyt og hatet så sterkt? Så hvor skal man begynne å rydde?

Jeg har så mye mer å fortelle fra gårsdagen. Men ting må fordøyes.

At jeg i en tidligere blogg, I`m lost forteller jeg at jeg for øyeblikket er ute av drift! Altså de åndelige tankene mine er borte. Men nå har jeg funnet det igjen og jeg tror jeg vet hvilken vei jeg må gå for å holde det ved like. At natur opplevelser er noe jeg skriver mye om er også klart for meg nå. Det er der ute jeg henter energi og jording i hverdagen.

Ler litt av meg selv nå, vel vitende om at for noen er dette ganske absurd. Men for meg er tanken at jeg er så mye mere opplyst nå, i dag! Jeg merker det til og med på måten jeg skriver på. Ordene bare popper opp og det er lite gjennomtenkt det du leser nå, for å si det sånn.

Jeg anbefaler alle en tur innom linken til kusina mi. Hvis dere får halvparten av hva jeg fant i går så vil det være verdt det. Lykke til! Og ha en alle tiders dag! Nå drar jeg på jobb!

Lykkelig

Anita Lien- Må ses