Strekke til

Har startet i “ny jobb” i dag. På samme sted men med flere oppgaver. Det innebærer lange dager på jobben. Det er i grunn greit når ungene er hos pappa`n sin, men når de er hos meg er jeg redd for at de blir litt mye alene. De er vant til å ha meg hjemme fra ettermiddagen og hele kvelden. Nå blir det jobb fram til 21, tre kvelder i uka. Kjenner den dårlige samvittigheten kommer smygende. Det er ikke lett det her.

Jobbet mye kvelder når eldste jenta var liten og jeg kjenner igjen følelsen av at jeg forsømmer de. Men det må til! Jeg er nødt til å jobbe for å få penger i kassa! Nå er jeg nødt til å tenke ut en god plan for at dette skal fungere i lengden.

Kanskje jeg rett og slett skulle få meg en liten bi jobb den uken ungene ikke er her? Jobbe som søren for å nå vårt mål. Et hus stort nok til at vi alle får vært vårt rom.

Etter å ha sjekket ut boligmarkedet rundt her, må jeg si at det ser ikke lyst ut. Jeg kan ikke skjønne hvordan man skal greie å betale for noe i passende størrelse på èn inntekt.

Så det skal ikke være lett…

Man må lissom jobbe for to, ha tid til barna og alt som skjer rundt dem av skole og fritidsaktiviteter, lekser, omsorg, kjærlighet og det som skal til.

Men det går nok! Det er flere som har gjort det før meg

Jeg er heldig, jeg

 

Jeg sitter her  i sofaen. Det er ikke så lenge siden jeg har kommet hjem. Kjenner på takknemlighet.  Jeg jobber på ett treningsstudio og vi har all slags mennesker innom der i løpet av en dag. Ungdom, voksne, pensjonister, kroppsbyggere, mennesker som trener for å bli friske, mammaer i permisjon osv osv. Man kommer lissom i prat med så mange hyggelige mennesker. I tilegg til de menneskene som trener hos oss, er de jeg  jobber sammen med helt herlige mennesker alle sammen! Vi er forskjellige, men vi har ett godt arbeidsmiljø. Det er ikke alle som er så heldig å ha en jobb der de trives godt. Noen har ikke en jobb å gå til engang. Og slik det kan se ut fremover er det nok en del som kommer til å miste jobben sin også. Og det er som de sier, at lediggang er roten til alt ondt! Det kan jeg skrive under på! Jeg har gått hjemme en stund og man blir bare slapp av det. Mange ganger forlot jeg ikke huset engang. Hadde ikke ork til det, enda jeg ikke gjorde noenting. I dag går jeg på jobb hver dag, jeg trener og ungene og huset krever jo sitt. Men jeg har fortsatt overskudd! Bare det å ha noe å gå til! Men treningen gjør nok at det store overskuddet kommer! Før misunte jeg folk som kunne være hjemme og gjøre hva de vil med dagen sin. Som kan stå opp når de vil og legge seg når de vil. Helt til jeg kom i den situasjonen selv. Det er ikke dermed sagt at jeg slår opp øynene om morgen og hyler ut: ” Jippi!! Jeg skal på jobb!! ” Jeg er jo sliten og trøtt jeg også. Men når helgen kommer, så setter jeg så stor pris på det å sove en time lenger eller rett og slett bare slappe av! Synes selv jeg er veldig heldig