Med musikk på ørene tok jeg bussen til byen og ble sittende på torget å vente på venninna mi. Vi skulle ut å spise middag. I min egen verden fylt av masse god musikk, satt jeg der da.. Kikket på alle menneskene som gikk eller syklet forbi. Dette er en av mine favoritt ting å gjøre, når jeg trenger å bare være alene med tankene mine. Så deilig å bare kjenne solen varme, tankene flyte og musikken spille. Det var ikke lenge jeg satt der, men jeg fikk da med meg litt av hvert. Det første jeg la merke til var to menn i 40-45 års alderen med hver sin sorte mappe under armen, de søkende blikkene tydet at de ønsket å selge sine varer. Men ikke typiske selgere, antar en eller annen form religion. Jeg kikker ned når de ser på meg. Viser klart at jeg ikke ønsket å bli forstyrret. Deretter en fyr på en rød Klein sykkel, type tvilsom. Sikkert stjålet. Ja, det stemte. Der kommer politiet. Blomsterselgeren, smilende og blid med en potte i hver hand, en dame i 50 årene står foran og plukker på bladene. Før hun snur seg og går. Ikke noe salg der gitt. To barn i 4-5 års alderen løper rundt og rundt fontenen, ler og skriker tross jeg hører de ikke. Man kan se det på måten leken utarter seg. Og der ja, der gikk den ene gutten i bakken. Tårer og mødre som kommer løpende og skal trøste. Ser ikke ut som han har tenkt å stoppe, da moren drar fram en grønn boks med jordbær. Aha, ser ut til å ha en viss effekt. Fra den andre siden kommer en mann sjanglende, med polposen i handa og han strener mot krakken på siden. Jepp, det gikk greit, han fikk kasta rompa nedpå. Mens White Stripes “Jolene” spiller tenker jeg på hvordan jeg skal få dette ned på arket for å beskrive hvordan jeg har det akkurat da. Det føles nemlig godt å bare kikke og tenke på hva alle disse menneskene tenker og gjør. Det er en helt spesiell ro inni meg, jeg bare observerer. Jeg bare sitter der uten å mene noe om noen.
Plutselig skygger noe for solen. Og der sto Elisabeth! Klar for en koselig middags date og en prat! 
