Gardasil som er den type vaksine helsemyndighetene i Norge har bestemt seg for å bruke. Den blir produsert av Merck&Co. Et firma som har et lite godt rykte på seg og som har blitt dømt til å betale store summer for å tilbakeholde informasjon om legemiddelene de produserer. Allerede der kjenner jeg at alt stritter i mot. Men nå skal legemiddelselskapet heller ikke ha på seg at de betaler dårlig. De betaler folk i øst og vest for å komme med godord til oss for at vi skal tillate at de bruker ungene våre i et forsøksprosjekt vi egentlig ikke vet at vi er med i engang. Det ryktes at Amerika ikke vil lage et vaksinasjons program for deres folk før Norge har noen tall som viser at dette virkelig virker. Men som sagt, det er et rykte og ikke noe jeg har undersøkt. Men om så er må man jo vente i 20-30 år. Først da vil vi jo se senvirkningene av denne vaksinen. Om den har noe effekt vil tiden vise.

Det jeg reagerer på er hvor raskt helsemyndighetene har handlet. De har bestilt vaksiner for flerfoldige millioner og det føles nesten som om de pålegger oss dette. Vi som foreldre ønsker jo det beste for barna våre og lever i den tro at helsemyndighetene vet best. Men om man undersøker saken finner man ut at høytstående fagpersoner anbefaler oss å vente. De ber oss la det få litt mere kjøtt på bena. Men noen har svært dårlig tid. Og hvorfor har de det?

Lege og redaktør Charlotte Haug i Tidsskrift for Den norske lægeforening mener foreløpige resultater av forsøk med vaksinen er lovende, men hun er kritisk til forslaget om massevaksinering.

– Så langt er vaksinasjonen av alle 12-årige norske jenter fremstilt som et veldokumentert forebyggende helsetilbud. I virkeligheten dreier det seg om forskning, sier Haug. Hun mener det faglige grunnlaget for å innlemme vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet nå er for tynt.

Arikkel i Aftenposten

Det blir sagt at dette er et tilbud til alle 12 åringer i dette landet, at alle skulle kunne ta den tross økonomi. Veldig flott det! Men jeg vil iallefall vite hva vi påfører ungdommene våre? Vil de holde seg friske? Vil de kunne få barn senere? Vil de få permanente lammelser, blodpropper og diabetes?

Jeg vet ikke, og jeg tar ikke sjansen. Ikke etter å ha lest alt jeg har lest disse dagene. Vi har bestemt oss for å vente. Hvis det virkelig er så bra som man skal ha det til vil vel sjansen by seg igjen. Hvis ikke så skal jeg betale de 4500 kr for å få tatt den. Men inntill videre er dette ikke noe jeg vil putte i kroppen på min 12 års gamle datter.

For deg som er usikker, så må du lese deg opp på saken, vurdere det opp i mot hverandre. Og stole på magefølelsen. Legger ut noen linker så du forhåpentligvis føler deg mere sikker i din sak, hva du enn måtte velge

Risikabelt forskningsprosjekt

Hasteinnføring av HPV-vaksine truer norske jenter?

Norske jenter lab-rotter for amerikansk farmasi ?!

Innlegget er redigert etter henvendelse fra Kreftforeningen.

Etter å ha snust litt på lavkarbodietter i halvannet år bestemte jeg for å prøve. Veldig skeptisk over å spise så mye fett og var kjemperedd for at jeg skulle legge på meg mere. Men første uka gikk jeg ned 2,5 kg og jeg var så glad. Dagene gikk og jeg har vel aldri tisset så mye på pinner(ketosesticks) som jeg har gjort nå. Jeg gikk til og med til innkjøp av vekt og masse forskjellige typer mel, sukker og fløte! Nå har jeg gått på det i 3 uker og har gått ned 4,3 kg. Men gevinsten ligger ikke der! Hjernen har klarnet opp. Jeg husker hva folk sier, jeg husker avtaler og ord. Jeg er igjen begynt å bli aktiv i samtaler og diskusjoner! Jeg har energi til å følge opp unger, jobb og skole! Det føles virkelig som livet er tilbake og at jeg skal bli den Kate jeg har vært før.

Da jeg begynte på lavkarbo var det på grunn av kiloene, og de går av- sakte, men sikkert. Men bonusen er så langt større! Jeg sliter fortsatt med å få i meg alt fettet, etter å ha levd så og si uten fett i flere år. Jeg trodde jeg skulle bli dårlig av det, for de gangene jeg har fått i meg fett da jeg var på ” non-fat” ble jeg skikkelig kvalm. Men etter at karbohydratene var ute av kroppen gikk det greit. Blir ikke dårlig lenger, men det strider fortsatt i mitt tullete hode. Det er jo stikk i strid med hva jeg har lært. Men alikevel, hva spiste vi fra tidenes morgen?

Ser ut til at jeg har blitt litt av en nattrangler den siste uke. Får ikke sove, så jeg er rett som det oppe, skriver litt. 02.02 lagde jeg meg en Baileys med 4 hele isbiter i…Sterkt, men kald da….Takene flyr. Tenner meg en sigarett og hører på ” I’m not a robot”.  Right her og nå. Uten å hørt hele sangen ferdig finner jeg meg selv i den… Jeg er ingen robot, men føler meg akkurat slik. Spinner videre på Spotify lista og føler at hver sang tar meg en etter èn, det har en spesiell plass i hjertet mitt alle sammen. The times They are changing  runger i stua, Bob Dylans hese stemme og munnspill minner meg tilbake på de tider man aldri glemmer. Det var den tiden da rødvinen og de store diskusjonene om frihet fra det vi kalte kommunismen siste land(her i Norge) . Ikke minst Neil Young, a special place in my heart. Beatles som fikk oss til å drømme om frihet, frihet på den måten man synger i Imagine. Det var de dagene, ukene og månedene vi følte at vi ble styrt av samfunnet og vi ønsket å gjøre opprør. Ikke sånne opprør som det er i dag. Neida, bare sitte  fritt i parker og ta en øl eller ti. Spille gitar og synge de gode gamle slagerene. I dag vet jeg ikke om det var øllen eller sangstemmene våre som gjorde at vi alltid ble jaget bort. På en vennelig måte selvfølgelig. Jeg tror ikke vi var pøbler, vi var på god fot med politiet og hadde en god tone og stor respekt. Selv om vi bare flyttet litt på oss. Sommeren da Smokie var en del i Drammen -det var show! Vi kunne alle sangene på rams og ble litt av vårt! Det var store forelskelser på gang.  Dette utspant seg på 80- tallet, men likevel føles det som vi var en yngre hippie generasjon. Jeg flyttet for meg selv da jeg var 16 og ville føle meg “independet”.

Vi planla alle slags kupp mot stryret i landet, men vi var fra 15 og oppover til 19 så det ble med de flotte planene, 25 år siden ler jeg av det, men har alle de gode minnene fra musikken, samholdet og kjærligheten til menneskene rundt oss <3

ja… Sånn var dagene den gangen….

Det har blitt mange timer foran tv skjermen den uken som gikk. Sjokk, vantro og sorg var noen av de følelsene, sammen med sinne, medfølelse og maktesløshet. Ettersom tallene på døde steg,  kjempet jeg med gråten. Den vant. Hvordan kan man ta livet av unger? Hva slags menneske gjør sånn? Man stiller seg disse spørsmålene, uten å kunne forklare. Ingen kan forklare. Tror jeg… Jeg fikk en melding fra en nær slektning som bor like ved Utøya om at familien var ute å hentet unger opp av vannet. Unger med kulehull i kroppen, opptil flere. Saken hadde fått en ny karakter. Ville familien min holde seg uskadd? Ville de komme for nærme? Jeg satt med klump i halsen og fulgte nyhetsbilde. Tårene trillet og det det gjorde vondt å puste. Tanken på hva de opplevde der ute….

Følelsen av maktesløshet er vond. Man står på siden, ser alt utenfra og kan ingenting gjøre. Etter å ha sittet å sett nyhetssending på nyhetssending noen dager reiste jeg meg opp av sofaen og dro ned på torget i Drammen hvor jeg tente lys. Der kunne jeg felle en tåre sammen med andre mennesker som kom i samme ærend. Det føltes litt lettere i etterkant. Jeg hadde tent et lys. For de som var tapt. For de pårørende. Til sist men ikke minst, for håp.

Barna mine har spurt mye om hva som skjedde, hvem som gjorde det og hvorfor. Jeg har prøvd å forklare, på best mulig måte. Jeg har forklart at det var rettet mot de som styrer landet og at denne mannen som utførte handlingen er en gal mann, en mann som trodde han kunne stoppe regjeringen ved å ta ungene før de ble store politikere. De er såpass store at de har fått med seg mere enn hva jeg har prøvd å forklare. De har fått med seg at mange ikke vil ta hans navn i sin munn, at noen butikker snur avisene når navn og bilde står på forsiden. De har fått med seg at vi oppmuntrer til samhold fremfor hat. Og med det valgte vi å gå sammen i fakkeltoget i Drammen. Minste jenta mi hadde tegnet en tegning, vi hadde med oss glasslykter og roser. Torget rommet mange tusen mennesker i alle former og varianter, samlet i respekt for ofrene i Oslo og på Utøya. Samlet fordi vi alle følte et tomrom, for de vi mistet. For mange av oss følte nok at det ikke bare var noens barn, men også litt våre.

Når sant skal sies har jeg aldri vært noen AP velger, ganske så uenig i politikken. Men jeg må få lov å skryte av hvordan Jens Stoltenberg har taklet dette. Han har fremstått som en god leder og et medmenneske. Og han har ledet det norske folket inn på en vei hvor samhold står høyest. Kjærlighet til folket, til landet og til demokratiet. Jeg kan ikke annet enn å si at jeg beundrer han for det han har gjort i disse dager. I dag er jeg stolt av å være norsk.

Det var deilig å få ut noen tanker om alt som har skjedd, kanskje det hjelper på nattesøvnen…. Mine tanker går til ofrene og de pårørende som fortsatt ikke kan sove uten å våkne opp av mareritt eller til de som ikke kan våkne uten lengsel. Ord blir så fattige i denne sammenheng, og vi andre kan ikke annet enn å føle med dere og sende dere gode og varme tanker. Jeg håper dere vil få all den støtte og hjelp dere trenger, selv når kameraene er skrudd av.

Den 22/7 vil aldri bli glemt! Den vil alltid bli husket som den dagen da døden tok ungene våre!  Hvil i fred <3

Jeg har bestandig elsket å skrive, elsket å dikte. Der finner jeg roen og gjerne noen løsninger. Hva bruker jeg denne bloggen til? Hva ønsker jeg å publisere og  hva er fornuftig å publisere? Disse tingene finner jeg mer og mer vanskelig å sette sammen. Jeg har ikke lyst å være en vanlig hverdagsblogger som skriver om frokost, lunsj og middag. Men jeg vil jo gjerne ha med alle aktivitene familien gjør, alle ideène jeg får når jeg leser forskjellige artikler. Det er noen som mener jeg skulle blitt en slags konspiriasjons “agent” Jeg har det mye moro når jeg leser som for eksempel om Wikileaks, prøver å tenke meg hva menneskene rundt dette tenker og hva grunnen er til bakholdsangrep, hvis det er det vi kan kalle det..

Jeg har en knakende god lærer på skolen hvor jeg går, han er morsom, men trekker det alvorlige inn i faget. Men han kan ikke unnlate å spøke med mine tanker om vaksiner. Ja jeg er kritisk til å sprøyte masse rart inn i kroppen. Svineinfluensaen skapte blest rundt seg. Skal man ta eller ikke? Det at noen gikk ut å laget en slags “Før ikke folket bak lyset” kampanje, hvor det sto det de viste om vaksinene , de få bivirkningene som på et tidlig stadie allerede da hadde kommet frem. Først da ble det mange meninger om vaksinen. Før det var nesten alle klare for å få “giften” inn i kroppen, i etterkant, langt færre. Denne organisasjonen som frarådet vaksine ble hetset ut med store ord fra både Stortinget og Helsedirektoratet. Sorte får som prøvde å skade deres omdømme. Vel, i dag er jeg glad jeg ikke tok den, glad jeg har en 8-10 timers søvn om natten og ikke konstant hist og her. Da hadde jeg stått uten lappen og livet mitt ville vært langtfra så godt som det er nå. Det er ikke bare disse tingene jeg brenner for. Men mennesker, samfunnet vi lever i, det brenner jeg for! Urettferdigheter som blir begått her i verden, for det meste Norge da. Spesielt for barn, eldre og de som står svakt i samfunnet er viktig å slå ring rundt og tørre å si noe om hvordan ting virkelig er. Ta Kampen opp mot regjeringen ble utrolig viktig for meg , siden jeg har besteforeldre som er i en i en fase hvor de vil trenge hjelp til det meste. Jeg bor et godt stykke unna og det vil ikke være mulig å kjøre 6 timer hver dag for å kunne hjelpe til med mat og vask. Og i den artikkelen om å ta opp kampen mot Regjeringen, er det så tydelig hvor vi setter inn penger. Dette er mine besteforeldres kamp, den blir foreldres kamp og det blir vår kamp. Jeg er kanskje litt skarp i kantene når jeg mener at kriminelle kan ha det litt dårligere enn de menneskene som har bygget opp landet vårt, først etter 1 verdenskrig og så etter den 2. De bildene er tatt fra en privat samling etter min farfar, som jeg er utrolig stolt av!

En annen ting som også ligger mitt hjerte nært, er ruspolitikken i Norge. Som Hvem er den verste langeren? Det er synd at rusmisbrukere som ønsker et nytt liv, vekk fra rusmidler og alt annet det følger med seg. De blir så og si lagt dopen i henda. Den dopen tyskerne utvant under krigens dager, mærmere bestemt i 1937 da det var trengt ute i felten som et smertestillende preparat. Syntetisk morfin, for de som lurer. Dette mine kjære venner, skal gjøre at dere ikke lenger trenger å begå straffbare handlinger for å få tak i stoff. Dere skal FÅ det, men dere må oppføre dere ordentlig, få dere en jobb og bli snille samfunnsborgere som vi kan komme å klappe på hodet! Men hva med de som ikke vil ha rus? Jo, de må betale penger av egen lomme for å komme på et behandlingsenter som ønsker å gi de mulighet som totalt avstående. Og for en narkoman så skal han ha stjålet mange biler, gjort en lang rekke innbrudd for å få til det. Så er det jo et ordtak som sies sånn: Man setter ikke bukken til havresekken!

Ja det er mange vi skal tilfredstille, men hva med å ta for seg den ene utvalgte gruppen og gjør det mulig! Så kan man ta tak i neste sak! Avslutt alltid en oppgave før du begynner på en ny, sa faren min alltid til meg! Klok han faren min…

Så er det jo alle disse halvhjertete fnise, og tur blogger. Ligger som et godt sammensurium inne her i “Kate’s Corner!. Hvis du finner noe du liker eller misliker, sleng inn en kommentar. Kanskje det vil være med å bidra til mitt valg?

Så da er jeg vel egentlig tilbake til “Skal denne bloggen leve?”………

Wikileaks… Ja, hva er det? For å være helt ærlig har saken først nå de siste dagene fanget min interesse. Etter hva jeg har forstått er dette et journalist organ som ikke er kjøpt og betalt av stat og styresmakter. De lekker ut dokumentasjon som de fleste av oss ikke har noe tilgang på og som heller ikke er ment for våre øyne eller ører. Wikileaks har 5 ansatte og 1000 medarbeidere. De mottar ingen statlig støtte eller fra større firmaer, men finansieres gjennom donasjoner fra private personer i all anonymitet. Èn av kanalene som disse donasjonene har gått gjennom er PayPal, som nå har sperret alle overføringer til Wikileaks. De begrunner dette med at Wikileaks skal ha brutt retningslinjene og at de ikke kan oppmuntre til ulovlig handlinger. Det er nok en sjanse for at PayPal har fått noe restriksjoner fra Amerikanske myndigheter…

Etter å ha tilbragt noen timer på nett for å lete opp saker som er intressante om Wikileaks må jeg si at jeg har klikket på en rekke sider og fått frem at nettadressen er ute av drift. Merkelig spør du meg… At det står sterke krefter og motarbeider er jeg ikke i tvil om. Det er noen som er meget redde for at noe skal lekke ut. Wikileaks måtte bytte nettadresse etter et massivt “hackerangrep”, som Julian Assange mener kommer fra statlige aktører.

I VG fant jeg artikkelen som forteller at Julian Assange er anklaget for voldtekt av en rekke svenske damer og er nå etterlyst gjennom Interpol.  Dette synes jeg var litt suspekt. Følelsen av at han har tråkket noen litt for nærme og at det ligger mye mer til grunn er det vel ingen tvil om. Er det virkelig sånn at styresmaktene lager en felle for å få tak i denne mannen? For å tie sannheten? Assange mener at Pentagon kan stå bak beskyldningene.

Mang en gang har jeg lest aviser og tenkt at denne artikkelen kom akkurat i rett tid for styresmaktene. Og jeg tror jeg har ganske rett i at mye av det vi leser og hører om i media er “leaks” fra høyere hold og et stykke fra sannheten. Og tydeligvis er det noe i det. Julian Assange sier:” There is no free press”

Her er en video jeg kom over:

Jeg synes det er på høy tid at verdens befolkning får vite hvordan det virkelig står til, ikke bare hva “toppene” mener at vi burde vite. Avsløringer blir gjort hver dag i større eller mindre grad. Mennesker som styrer landet vårt eller andre land. Verden for den saks skyld. Mennesker vi legger våre liv og vår økonomi i deres hender. Er du trygg?

Når jeg ser hvordan Julian Assange og Wikileaks blir behandlet og forfulgt av noe jeg ser på som falske anklager kjenner jeg meg ganske så skremt. Verden mot noen få mennesker. Og hva kan vi gjøre? Hvor farlig er det å nærme seg sannheten?

Gode venner alle sammen! En liten kos må til

Under god veiledning fra Mor Hubro blir pepperkakedeigen kjevlet ut og barna får også prøve!

“Tant-ungen”

De store hjelper de små

Full konsentrasjon

Og etterpå har vi alltids tid til litt lek og kos

Småjentene til Eva-Lill ser på jentene mine som “nesten storesøstre” Og mine tar oppgaven svært så seriøst!

Etter all pepperkakebakingen disket Eva-Lill opp med pizza og Halloween brus! Hadde en kjempekoselig kveld! Og vi jentene her hjemme er veldig takknemlig for å ha blitt inkludert i tradisjonene til jentene lenger borti gata

Tusen takk for oss! Vi er så glad i dere