Ser ut til at jeg har blitt litt av en nattrangler den siste uke. Får ikke sove, så jeg er rett som det oppe, skriver litt. 02.02 lagde jeg meg en Baileys med 4 hele isbiter i…Sterkt, men kald da….Takene flyr. Tenner meg en sigarett og hører på ” I’m not a robot”. Right her og nå. Uten å hørt hele sangen ferdig finner jeg meg selv i den… Jeg er ingen robot, men føler meg akkurat slik. Spinner videre på Spotify lista og føler at hver sang tar meg en etter èn, det har en spesiell plass i hjertet mitt alle sammen. The times They are changing runger i stua, Bob Dylans hese stemme og munnspill minner meg tilbake på de tider man aldri glemmer. Det var den tiden da rødvinen og de store diskusjonene om frihet fra det vi kalte kommunismen siste land(her i Norge) . Ikke minst Neil Young, a special place in my heart. Beatles som fikk oss til å drømme om frihet, frihet på den måten man synger i Imagine. Det var de dagene, ukene og månedene vi følte at vi ble styrt av samfunnet og vi ønsket å gjøre opprør. Ikke sånne opprør som det er i dag. Neida, bare sitte fritt i parker og ta en øl eller ti. Spille gitar og synge de gode gamle slagerene. I dag vet jeg ikke om det var øllen eller sangstemmene våre som gjorde at vi alltid ble jaget bort. På en vennelig måte selvfølgelig. Jeg tror ikke vi var pøbler, vi var på god fot med politiet og hadde en god tone og stor respekt. Selv om vi bare flyttet litt på oss. Sommeren da Smokie var en del i Drammen -det var show! Vi kunne alle sangene på rams og ble litt av vårt! Det var store forelskelser på gang. Dette utspant seg på 80- tallet, men likevel føles det som vi var en yngre hippie generasjon. Jeg flyttet for meg selv da jeg var 16 og ville føle meg “independet”.
Vi planla alle slags kupp mot stryret i landet, men vi var fra 15 og oppover til 19 så det ble med de flotte planene, 25 år siden ler jeg av det, men har alle de gode minnene fra musikken, samholdet og kjærligheten til menneskene rundt oss <3
