En skikkelig økt!

Sto opp klokken 10.00 i dag og var klar for en 60 min LO Cyclingtime i dag. Planen var å reise opp i svømmehallen etterpå for at ungene også skulle ha det litt hyggelig. Så med pikk pakk for alle mann og litt treg akselerasjon på oss alle en søndag formiddag rakk vi ikke timen. Jeg sto å tenkte litt, skulle vi bare dra opp i svømmehallen med èn gang? Eller greide jeg å dra meg selv opp i styrkeavdeligen? Jeg trengte slett ikke å tenke så lenge. Line, min kollega som har hatt en del PT (personlig trener) timer lurte på om vi skulle ta en runde i salen sammen. Joda, mye hyggeligere å trene sammen med noen…

Vi varmet opp på mølla. 6 minutter rask gange, 5 min jogging. Deretter tok vi 21 minutter interval trening. 3o sec rask løping, 30 sec til å få igjen pusten. 21 ganger. Jeg kjente blodet pumpe fra bena og opp i hodet, og kjente at øynene ble varme og røde. Det sier noe om pulsen under treningen. Deretter tok vi en skikkelig styrkeøkt på de store muskelgruppene.

Ben, armer, bryst, rygg og mage.

Jeg er veldig spent på morgendagen. Allerede nå kjenner jeg at jeg kommer til å bli skikkelig støl!

Men vi har en avtale neste søndag også!

Etter økten gikk ungene og jeg opp til svømmehallen, hvor jeg prøvde å få strekt mest mulig ut i vannet.

Nå er maten i ovnen og vi kan ha god samvittighet alle sammmen!

For en natt!

I natt drømte jeg. Mareritt! Jeg kjørte båt utenfor en by hvor det var et tivoli med en kjempestor berg og dal bane. Den hadde mange looper som gikk rett over vann kanten langs en lang og da mener jeg skikkelig lang strand. Jeg kunne se hele toget med mange mennesker, høre hylene. Og plutselig på den siste loopen tok hele vognen fart og kjørte rett ut. Høyt opp i luften og den smalt i vannet rett foran oss. Ut fra en trapp der de skulle ha gått i land fløyt det mennesker ut fra en vegg med hull i bunnen. Den ene vi prøvde å redde døde og falt under vann. En ung mann. Ishockey spiller. Et lag med ishockeyspillere hadde vært i karusellen.De hadde svarte og hvite stripete drakter.

Jeg våknet. Skjønte at denne natten ville bli en mareritt natt.

Fra badet kom det rare lyder. Smalt i skapdørene på innredningen. Jeg står opp å roper på katten, som jeg tror driver hærverk. Den kommer smygende ut fra rommet til jentene, skikkelig trøtt i trynet…

Hva i all verden?

Her sitter jeg i stuen og hører fortsatt lydene.

Og jeg er våken nok til å skrive dette…

6 Desember

Dette er en av mine favoritter når det kommer til julesanger! Den er morsom, er litt fart i og ikke minst gir minner om en svunnen tid Det er nesten så jeg kunne ønske man kunne skru tiden tilbake og oppleve jul på barns vis, bare èn gang til!

5 Desember

Her kommer en liten videosnutt som vi kan kose oss med i adventstiden! Enjoy

Hjelp!!

Hjelp! Jeg trenger julegavtips!

Jeg har 3 døtre, hun eldste er 17 og er ganske grei å kjøpe til! Jeg spør hva hun ønsker seg og det er så mye rart jeg ikke helt har greie på. Så vi shopper noe sammen og noe blir en overraskelse.

Så har jeg ei på 10. Hun ønsker seg en laptop! Eh.. Ikke noe større lissom? Så her kommer problemet inn.

Jenta på 8 sier: ” Jeg har alt jeg trenger jeg mamma, men hadde vært morsomt med litt glitter, lim og klistremerker da!”

Har vært å shoppet noen Jean Paul pysjamas bukser til de minste, men tenkte de skulle få noen leker også.

Så har du noen gode forslag, så vær så snill å post dem til meg! Alle forslag mottas med stor takk

Lykken kan ikke kjøpes

Er ikke dette en solskinnshistorie, så vet ikke jeg..

Synes ikke det er så lett å ha sympati for rike mennesker som klager over skatter og avgifter, men feller gjerne en tåre for hulebrødrene

Hvor mange ganger har ikke du drømt om å arve en rik onkel i USA? Og du har kanskje til livets opphold. Vi er i grunn ganske heldig her i Norge. Vi har som regel tak over hodet og mat i kjøleskapet, selvfølgelig med noen unntak. Disse gutta har ikke akkurat opplevd livets lyse side, og hadde sikkert ikke så mye håp om å komme dit heller! Men nå får de sjansen!

Jeg håper virkelig at de ikke tar helt av når de får alle de pengene mellom hendene, og at advokatene har vett nok til å skaffe de økonomiske rådgivere. Av og til hører vi om de menneskene som har hatt lite og kanskje har vunnet i lotto, som handler over evne og sitter igjen med ingenting etter kort tid.

Jeg håper for disse to at de finner lykken i å være økonomisk uavhengig, men at de bevarer fatningen!

Lykke ligger ikke i penger. Men det gjør livet ganske så mye enklere…

Lykke til, Gutta

Mørkt eller lyst kjøtt?

Prisene på biff går ned med 2 kr etter nytt  år. God nyhet for mange. For meg betyr det ingenting!

For halvannet år siden begynte jeg å trene igjen etter et langt opphold. Og kosthold var en del av det jeg tok tak i. Det begynte så enkelt som å bytte ut vanlig kjøttdeig, med kyllingkjøttdeig og gradevis ble det mørke kjøttet borte fra kostholdet mitt. Så i dag går det i masse kylling, litt svin og litt for lite fisk.. Deretter begynte jeg å kutte ned på pasta, ris og poteter. Inntaket av grønnsaker ble større. Og i dag spiser jeg omtrent to salater om dagen og ofte er det bare de karbohydratene jeg får i meg fra visse grønnsaker jeg får i meg. Og jeg er langt mere opplagt enn jeg noen gang har vært.

I går var jeg i Sverige å handlet litt, som så mange andre før jul. Jeg fikk kjøpt ribba til julekvelden, og en del svinebiffer. Men oksekjøttet lot jeg ligge.

Så jeg kunne heller ønske at prisene på lyst kjøtt gikk ned…..

Gratulerer med dagen, Rutt!

 

I dag vil jeg sette pris på en god venninne gjennom mange år! Rutt, et lite vakkert menneske!

Vi har trasket våre barnesko sammen i mange år! Hun ble bestevenninnen min på barneskolen. Jeg sitter her å minnes alle påfunnene våre. Husker vi skulle rømme hjemmefra, 1 klassinger. Vi tok med oss to store dukker og en bollepose. Og vi gikk langt, iallefall til 1 klassinger å være. Iallefall to kilometer. Vi endte opp hos en gutt i 3 klasse, som hadde en liten hytte i hagen. Der kunne vi få bo. Storsinnet viste han oss grønnsakshagen, hvor vi bare måtte spise så mye gulerøtter vi orket. Og deretter kom han ut med dorull.

Store planer innenfor reklamebransjen hadde vi også! Med fotoapparat og 7UP flasker stilte vi oss opp og tok bilder av hverandre! Klubber med store protokoller! Herregud, for en herlig tid! Deretter kom jo gutta inn i bildet! Den ene forelskelsen tok den andre

Rutt tok meg med på korøvelser til tross for at jeg ikke kunne synge, og vi rula fotballbanen!

Jeg oppfordrer alle til å ta en tur innom henne og ønske henne en riktig fin fødseldag! Jenta, eller skal vi si damen når vi er kommet i den alderen vi er nå, har ikke hatt det lettest de siste årene!

Hun har ME og sliter med å holde seg oppegående. Men som alltid før, hun gir ikke opp. Hun fortsetter å fighte seg tilbake til det livet hun hadde og gir til og med andre gode råd og kan utrolig mye om emnet. Så er det noen som fortjener denne sangen, så er det absolutt Rutt!

 

Gratulerer så mye med dagen, kjære venn!

Å mobbe gjør deg liten

Jeg vil heller være mislikt for å ha sterke meninger enn det å bli likt fordi det pleaser andre!

Jeg har kommet opp i noen konflikter fordi jeg sier i fra når jeg føler at ting ikke er riktig. Urettferdighet er noe jeg hater mere enn noe annet. Nest etter det kommer baksnakking, rykter og mobbing. Vi som er voksne burde vite bedre, men gjør alle voksne det? Rett som det er hører vi at barn er så ondskapsfulle fordi de ikke vet hvordan konsekvenser mobbing kan ha. Og til dels er jeg enig. Men hva med de voksne som vet? Og fortsatt gjør det. Det er ondskapsfult det!

Jeg var på dugnad for håndball klubben til datteren min for ikke så lenge siden. Mens jeg sto i kiosken fikk jeg se to jenter løpe etter en annen jente og sparke henne. Jeg stoppet for å se hva som skjedde. Da det ikke så ut til å gi seg, gikk jeg ut av kiosken og tok tak i den ene jentungen som sparket og spurte hva i all verden hun drev med. Hun ble helt forskrekket og så på meg mens hun stotret fram at det ikke bare var henne. Med harde ord fortalte jeg hvor feigt jeg synes det var at to stykker skulle sparke èn jente. ” Hvis du har noe å gjøre opp med noen så får du ta det alene. Ikke få med deg en venninne! Det er så feigt og du burde virkelig skamme deg!” sa jeg. De to jentene på 11 år tuslet slukøret inn på den ene doen. Datteren min som jeg hadde med meg hadde gjemt seg bak døren til kiosken. Hun sa ingenting, men hun var tydelig flau. Noe hun også bekreftet. Jeg prøvde å vinkle det den veien om at hvis det var henne, om hun hadde villet at noen skulle gripe inn. Joda, det ville hun. Men hvorfor jeg måtte gjøre det? Noen må nemlig! Da vi kom hjem fortalte hun søsteren sin på 17 hva som hadde skjedd og spurte om hun hadde blitt flau. “Jeg hadde blitt flauere om hun ikke hadde gjort det!” svarte storesøsteren. Stolt mor da kan du si. Hun hadde iallefall skjønt det, så da kommer de andre etter tenker jeg

Over til voksen mobbing. Ta en titt på spesielt damer, hvor ondskapsfulle de kan være. De baksnakker og manipulerer venninner på den mest grusomme måte. Og har de gjort opp en mening om deg, så er det nesten det samme hva du gjør. Du er stemplet! Og så begynner de å spre rykter bak ryggen din, tisking og visking. Og det verste er at du får ikke vite noe før de møtes av èn ærlig sjel som forteller deg hvordan det ligger ann.

Det er noen ting vi burde tenke på når man begynner å prate negativt om noen andre. Hvor mye sannhet ligger i dette? Kan jeg med et rent hjerte si disse tingene, vel vitende om hvor mye det skader? Hadde jeg likt om andre pratet slik om meg? Ønsker jeg å være en slik person? Tør jeg å si disse tingene rett til den det gjelder? Isåfall ha litt guts å si det til den da, ikke til alle andre…

Mitt syn er iallefall at barn kan man få til å forstå. Voksne er et langt verre tilfelle. De forstår, men gjør det alikevel!

Ensom i mengden

Det er med tristhet i hjertet at jeg ser min eldste datter ha de sammen problemene jeg hadde som liten. Iallefall mindre. Det at man ikke har tillit til andre mennesker gjør ikke livet til en dans på roser. Man blir fryktelig ensom. Og man kan til tider begynne å lure på om man er som andre. Tankene man aldri deler, blir til tunge stenblokker i magen. Man bærer de helt alene.

Dette er en måte å beskytte seg fra å bli såret. Tanken er at om man lar være å gi noe, kan man ikke heller ikke miste noe. Jeg håper hun ikke bruker like lang tid som meg på å se det faktum at gleder blir større ved å deles og sorgene blir mindre. Det å hele tiden være på vakt gjør livet slitsomt. Etter hvert ganske så håpløst. Man prøver å ha kontroll på alt og alle. Ikke bare fysisk, men man ønsker å kontrollere tankene også. Andres som sine egne.

Det kreves mot å gi slipp på slike handlingsmønster. Det å overlate et kontrollert liv til omstendighetene og eventuelt høyere makter er vondt og man klamrer seg fast med lange klør. Men når man først greier å trosse behovet, så føles det så utrolig befriende. En følelse jeg ikke kan beskrive med ord. Som om all verdens bekymringer ligger på dine skuldre, men noen løfter byrden av og lar deg løpe fritt i en blomstereng med sommerfugler som kiler deg i nakken. Antar jeg..

Hvordan kan jeg forklare henne dette? Hun er 17 og i den alderen er man jo en liten verdensmester. Man tror at man kan greie alt selv, iallefall vil man tro det..

Jeg håper du snart finner den tilliten du mangler, jenta mi! At ikke ensomheten blir din beste venn!